Rehabilitering av Nasjonalgalleriet
Nå foreligger rapporten om Nasjonalgalleriet som Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet har utarbeidet på oppdrag fra Kulturdepartementet. Videre bruk av denne historiske bygningen i Universitetsgaten er en hovedsak for Venneforeningen, og med denne rapporten får arbeidet for Nasjonalgalleriets fremtid et viktig løft.
Styret i Venneforeningen mener rapporten legger til godt rette for at denne unike historiske bygningen igjen kan bli en betydelig visningsarena for eldre og moderne kunst. Med denne mulighetsstudien får engasjementet for Nasjonalgalleriets fremtid et konkret holdepunkt. En gjenåpning rykker nærmere.
Venneforeningen fremhever gjerne noen hovedpunkter fra rapporten:
Om bygningen
Rapporten er et viktig dokument for å sikre bygningen som et av våre viktigste kulturbygg.
Alle tiltak vil bli utført iht. gjeldende vernehensyn for bygget (Riksantikvaren 2016).
Bygningen vil fremstå åpen i forhold til sine omgivelser i Oslos historiske sentrum.
Venneforeningens mening om bygningen er med i rapporten: Kunst i første og andre etasje med maksimal plass for publikum. Dessuten planlegges det en ombygging av underetasjen (plan 0) med publikumsrettede aktiviteter som garderober og toaletter, museumsbutikk og kafé.
Det vil bli etablert full tilgjengelighet for bevegelseshemmede til alle publikumsarealer med heis, ramper etc.
Tredje etasje blir i første omgang forbeholdt tekniske installasjoner og således ikke i bruk for publikum. En fremtidig plan med et utvidet budsjett kan imidlertid gjøre dette mulig.
Nasjonalgalleriet vil få en ny inngang mot Tullinløkka. Dette vil gjøre Tullinløkka til en samlende plass for de to museumsbygningene med egne innganger, uteservering, kanskje en skulpturpark og et frodig grøntanlegg. Den eksisterende inngangen fra Universitetsgaten vil bli beholdt. Det vil også lages adkomster i hver ende av nord- og sydfløyen.
Om kunsten
Rapporten viser hvordan rehabilitering av Nasjonalgalleriet øker bevisstheten om betydningen av nye kunstarenaer, nytenkning og utradisjonelle måter å organisere kunst på. Nasjonalgalleriet skal være noe annet enn nybygget på Vestbanen.
Planene for rehabiliteringen av Nasjonalgalleriet har utløst enorm kreativitet i kunst- og kulturlivet, som det fremkommer av forslagene til hva bygningen kan romme i fremtiden. Å vise nordisk modernisme (med Canica-samlingen) og Guttormsgaards arkiv fremstår som to av de mest realistiske. Bygningen er skapt for å vise kunst, og Venneforeningen mener fortsatt det er beste bruk av bygget også for fremtiden.
Del II av rapporten skal foreligge i 2021. Venneforeningen ser fram til denne og fortsatt innsats for Nasjonalgalleriet.
Prosjektleder Martin Eia-Revheim i Sparebankstiftelsen DNB sørget for den formelle overleveringen av mulighetsstudien til kulturminister Abid Q. Raja september 2020. Hele rapporten er tilgjengelig og kan lastes ned fra Sparbankstiftelsens hjemmeside: https://www.sparebankstiftelsen.no/no/presse